Å spise bort følelser

Maria så på meg og sa fortvilet, “Jeg har bulimi og det har jeg hatt siden jeg var 13.”

Som terapeut er møter vi noen av de største utfordringen hos mennesker med alvorlig spiseforstyrrelser. Det er vanskelig å forstå hvordan noen kan trosse en basal overlevelses mekanisme; sult følelsen. Av og til kan de til og med sulte seg selv til døde.

Det har ikke så mye å si hvor vellykket disse kvinnene er, og ofte er de både flinke, suksessfulle og standhaftig. Suksess og penger og status hjelper lite, og mange kjendiser har slitt med dette. Karen Carpenter, er en av mange som tapte kampen mot anoreksi. Uansett suksess i livet, føler de seg ikke bra nok og ofte tror heller ikke at de fortjener kjærlighet.

Maria er et eksempel på en slik kvinne. Hun er 33 år, har to barn på 3.5 og 5 år. En mann som stiller opp og har en god utdannelse og karriere innenfor økonomi.

”Kan du fortelle meg sist gang du spiste og kastet opp? ” spurte jeg 

 ”Ja, det var i dag før jeg skulle komme hit.”

”Var du hjemme?”

”Ja” svarte Maria stille.

”Og hva spiste du og hva skjedde like før du spiste?”

Maria trakk pusten og svarte fort: ”Jeg har alltid et lager med melkesjokolade i skapet og i vesken min. Noen ganger får jeg det for meg at jeg må bare spise disse og da spiser jeg 3 store plater på en gang (600 gram til sammen).  Jeg vil jeg ikke bli feit så da løper jeg på do og spyr. Jeg vil gjerne slutte med dette fordi jeg vil ikke at mine barn skal arve det, og jeg er så utrolig lei, jeg skammer meg..”

Maria har en litt utypisk bulimi mønster. De fleste med bulimi pleier å kjøpe store mengder med mat i butikken, for så å spy opp alt etterpå. Maria derimot hadde alltid sjokolade tilgjengelig, og da ble jeg nysgjerrig…

”Maria, vet du selv når du skal spise og kaste opp? Er det et mønster?”

 ”Nei, jeg føler det bare blir en slags innfall,” svarte Maria.

”Ok,” svarte jeg, ”i dag når du spiste og kastet opp, kan du huske hva du tenkte på, og hva du følte like før?

 ”Ja, jeg var veldig nervøs for å snakke om dette til en fremmed.” Hun slo blikket ned og pusten tungt.

 ”Ok, og etter at du kastet opp, hvordan var tanken om å snakke med meg da?”

 ”Hmmm…. Jeg grudde meg ikke så mye da…” sier Maria.

”Kan du huske en annen gang du spiste og kastet opp?” Jeg lette etter flere biter til dette puslespillet.

 ”Ja, på jobben på mandagen” svarer hun.

 ”Og hva skjedde på den mandagen like før du spiste og kastet opp?”

 ”Jo, jeg skulle holde en presentasjon.”

 ”Var det en viktig presentasjon?” spurte jeg nysgjerrig..

 ”Ja, veldig viktig. Jeg er alltid godt forberedt, men jeg blir alltid utrolig nervøs i forkant…”

 Hun var stille noen sekunder før jeg fortsatte setningen for henne:   ”…..og du spiser og kaster alltid opp fordi du vil føle deg bedre før du skal holde presentasjonen, stemmer det?”

”Ja!!” ropte hun i forbauselse

”Ser du mønstre ditt Maria?”

”Nei….men….. ”

Dersom du jobber som coach eller terapeut – kan du se mønstret?

Og ikke les videre, før du har tenkt deg godt om.

Selv om hennes bulimi er litt annerledes enn de fleste andre kvinner jeg har møtt, så kjente jeg igjen et typisk mønster de fleste med bulimi har. De spiser vekk følelsene sine.

Hvis de blir stresset, nervøse, redde og til og med glade, så håndterer de disse sterke følelsen ved å spise dem vekk og så kaste opp. Når de er ferdig, er de lettet og har samtidig dårlig samvittighet for at de falt for fristelsen igjen.

Den dårlig samvittigheten og skammen er så sterk at de kan love seg selv at dette var siste gangen,. Hjernen blir full av tanker som;   ”jeg skal slutte med dette, jeg lover å aldri gjør det mer.”   Og alle de andre ubehagelige følelser blir fortrengt. Jeg tegnet opp dette mønstre for Maria og hun ble svært overrasket men hun kjente seg godt igjen.

Maria hadde to behandlings timer med 14 dagers mellomrom, og klarte å bryte ut av den onde sirkelen. Den første var en kartleggingstime og den andre brukte jeg for å lære henne å sortere vonde følelser og tanker. Hun har nå vært fri for bulimi i over ett år nå.

Rita og jeg er veldig løsningsorientert og vi tar i bruk både SMS og chat for å hjelpe klientene våre. Vi vet at terapi er ikke noe som skjer på kontoret, men at all endring skjer når klienten tar i bruk de teknikkene vi har lært dem i de situasjoner der de har det vondt.

Imidlertid er ikke dette alltid så lett for klienten å huske på, men når de vet at de kan sende en sms, blir det lettere. Maria fikk beskjed av meg at hver gang hun fikk lyst til å spise vekk følelsene, så skulle hun heller sende meg en sms etter at hun hadde stått i de vonde følelsene og mestret dem.

De fleste som har spiseforstyrelser prøver å bygge selvfølelsen på utseende. De vil gjerne ha en perfekt kropp med en mage som er flat. De blir veldig glade når noen sier at de har blitt tynne, og jo tynnere jo bedre er det.

For å hjelpe Maria med selvfølelsen lærte jeg henne Mindfulness Meditasjon. Denne metoden var nok for at Maria, og over noen måneder med praksis hjemme, ble hun tryggere på seg selv. Jaget etter å bli likt og akseptert på grunn av utseende ble mindre viktig for henne.

Det er mange aspekter som jeg ikke kan belyse i en enkel blogg post, men Rita og jeg har veldig god erfaring med å hjelpe disse kvinnene. Av og til kommer det også gutter med spiseforstyrrelser, og tilnærmingen er ganske lik.

Hvis du lære mer om hva ENLPP er, ta en titt på videoen. Den er ca. 11 minutter lang –     og den er egentlig for de som er mest interessert i utdanningen vi holder nå til høsten.

Jeg skal fortsette å skrive om mine erfaring som psykolog og terapeut. Still meg gjerne spørsmål om psykologi eller om det er noen temaer du ønsker jeg skal belyse.

Ha en strålende dag!

Sigurd