Lytter vi – eller bare hører vi?

Du har nå kanskje utført eksperimentet, og lyttet til sangene "Under Neon Lights"? (da kan du fortsette å lese litt lengre ned på siden).

Har du ikke det, oppfordrer jeg deg til å lese den korte oppsummeringen av eksperimentet, og gå inn på linkene under. Du kan da lytte på begge versjonene av sangen og komme tilbake og lese resten av innlegget. 

Kort oppsummering av selve eksperimentet:

Utfordringen til deg:

Du skal nå få lytte og se på èn låt, men to forskjellige versjoner. Når du har gjort dette kan du komme tilbake hit å lese resten av innlegget, og finne ut hva som er meningen og tanken bak eksperimentet!

🎧 Lytt til låtene her:
🔗 Til originalversjonen
🔗 Til Stripped-back versjonen

__________________________________________________________________________

Etter at du har lyttet til sangene:

Hva skjedde egentlig nå? – Tanken bak eksperimentet

Først og fremst, takk for at du tok deg tid til å lytte. Nå som du har hørt begge versjonene, er det ett viktig spørsmål jeg ønsker å stille deg: Opplevde du sangen på samme måte når du hørte de forskjellige versjonene?

Har du noen gang hørt en sang om igjen og plutselig lagt merke til en tekstlinje du aldri før hadde fått med deg? Eller kanskje du har hatt en samtale der du i etterkant innså hva som faktisk ble sagt? Vi lever i en verden fylt med inntrykk – musikk, ord, følelser – men hvor mye av det tar vi egentlig inn?

Dette eksperimentet handler om hvordan musikk – og egentlig alt vi opplever – formes av rammen det blir presentert i. Er det melodien som rører oss mest? Rytmen? Eller er det ordene som treffer dypest?

Det startet med en tanke, en inspirasjon hentet fra Avicii-dokumentaren. I en av de siste scenene blir det stilt et spørsmål som traff hardt: Hørte vi egentlig etter? Vi danset, vi sang med, vi elsket musikken – men lå det egentlig et annet budskap i selve teksten? 

Denne tanken satte i gang en idé: Hvordan opplever vi musikk når vi tar bort alt det ytre og lar budskapet stå igjen?

Så hva ville skje hvis vi tok bort den ytre energien og lot budskapet stå alene?

🎵 Den første versjonen er en produksjon vi kjenner igjen – den beveger oss, får oss til å føle, danne bilder i hodet. Den lar oss oppleve musikken med kroppen. Både oppbyggingen og det visuelle stimulerer sansene.
🎶 Den andre versjonen tar bort alle lagene og lar ordene bære historien alene. Plutselig er det ikke bare en sang – det er en historie, et øyeblikk, en følelse uten filter.

Men her kommer det interessante...

Var budskapet det samme for deg i begge versjonene? Eller opplevde du det forskjellig avhengig av hvordan det ble pakket inn?

Dette handler ikke bare om musikk – det handler om hvordan vi lytter

Musikk er en opplevelse. Men dette eksperimentet viser oss at vi ofte blir påvirket av hvordan noe blir sagt, ikke bare hva som blir sagt.

💡 Tenk på samtalene du har i livet ditt. Hvor ofte fanger du opp hele budskapet?

💬 Har du noen gang følt at noen ikke forsto deg, fordi de var mer opptatt av tonen enn ordene du brukte?

🔍 Hva skjer hvis vi tar oss tid til å virkelig lytte – uten å la støyen rundt styre vår oppfatning?

Dette eksperimentet er en påminnelse om at vi opplever verden gjennom vårt eget filter. Noen ganger blir vi revet med av overflaten og glemmer å dykke dypere. Andre ganger kan et enkelt ord, sagt på riktig måte, endre alt.

Så hva tar du med deg fra dette?

✨ Hvilken versjon traff deg mest?
✨ Klarte du å høre den samme historien i begge, eller føltes det som to forskjellige opplevelser/låter?
✨ Og viktigst av alt – kan dette få deg til å lytte på en ny måte, ikke bare til musikk, men til menneskene rundt deg? Og ikke minst, gjøre deg mer bevisst på at måten du sier ting på, kan utgjøre en stor forskjell på hvordan andre oppfatter budskapet ditt?

Livet er fullt av budskap, men vi må være villige til å lytte for å forstå dem.

-Tidevenn-