Faren ved å sette seg mål på feil måte!

Dette innlegget er skrevet av en gründer som selv kjente på kroppen, hva som kan skje om man setter seg mål og følger de, men går frem på en feil måte.

"Vi har nok alle hørt om noen som har blitt utbrent eller kanskje du har blitt det selv... Oppskriften er ganske enkelt, ikke lytt på kroppen, "gønn" på og jobb helst 18 timer om dagen. Det er en oppskrift på å brenne seg ut i begge ender. Uansett om du elsker det du gjør, så er det ikke langt fra å elske det, til at kroppen sier stopp (hvis du gjør det på feil måte).

Veldig ofte får man høre at det bare er å sette seg et mål, for så å jobbet hardt over lang tid. Man vet at det vil ta tid, så man må ikke gi opp. Dukker det opp hindringer, skal man bare kjøre på enda hardere. Når man får hint fra kroppen om at den er sliten, er man nok bare litt lat og det er da det er viktig å fortsette jobbingen og ignorere følelsene...

Vent litt....?

Det stemmer at det å nå målene sine kan ta tid, det kan ta mange år! Det stemmer også at man ikke kan gi opp når man møter hindringer... Men det er måten man gjør det på. Hvis man føler at man MÅ gjøre noe, over tid, kan dette føre til utbrenthet. Om man derimot ser på seg selv som et helt menneske, finner en balanse, jobber med den indresabotøren når den dukker opp, for det vil den... Da vil man få et annet resultat!

Vi er mennesker, ikke maskiner. Derfor må vi ha en balanse i det vi gjør, og samtidig ha en menneskelig tilnærming. Jeg personlig, klarte å bygge Norges største nettbutikk og åpnet Norges første pop up butikk innen min nisje. Alle de store mediehusene kontaktet meg, og jeg fikk mye blest i media. Mye av grunnen til det var at jeg hadde jobbet hardt over tid, og alt hadde jeg skapt fra å invistere de siste 5000,- jeg hadde.

Jeg var stolt over det jeg hadde fått til, men ettersom tiden gikk, merket jeg at jeg ble mer og mer utslitt. Men det skulle ikke stoppe meg! Så jo mer sliten jeg ble, jo hardere jobbet jeg! Jeg sto opp kl 5 om morgenen, jobbet til barnet mitt (som jeg var alene med) skulle på barnehagen og fortsattet etter det. Jeg prøvde å være tilstede når hun var hjemme, men telefoner og mailer fikk alltid første prioritet. Da hun var lagt, jobbet jeg på videre til rundt midnatt og slik så dagene mine ut. Jeg hadde ingen balanse og heller ingen tid til å kunne restituere.

Det er lett å tenke at en idrettsutøver må ha hvile for å prestere, for det er fysisk umulig for kroppen og konstant løpe et maraton. Dette er kanskje noe det er lett å glemme, når jobben vi gjør ikke er fysisk. Men kroppen og hjernen trenger et avbrekk uansett!

På den tiden, var som sagt de mest utbredte rådene for å nå målene sine "bare kjør på!". Det resulterte i at jeg ikke bare gikk på en smell (for den første prøvde jeg så godt jeg kunne å overse). Men når kroppen har gitt deg nok tegn, og du ikke lytter, vil den gjøre det klinkende klart at du må stoppe opp! Hvis du nekter, skrur den seg av. Da vil det ta laaaang tid før du kommer deg tilbake. 

Men er det virkelig sånn at svaret på å nå målet sitt, er å drive rovdrift på seg selv? Jeg mener bestemt at svaret er NEI!

Jeg har forandret meg mye som menneske på disse årene, men en ting som er den samme, er lidenskapen min for å skape, hjelpe mennesker og jobbe med det jeg brenner for. Det som er forandret er måten jeg gjør det på! Og jeg kan love at jeg utretter like mye, hvis ikke mer nå! Samtidig sitter jeg igjen med en nesten euforisk lykkefølelse av takknemlighet, så godt som hver dag. Grunnen til det er at jeg har knekt koden med det å være i flytsonen min, og når jeg trenger et avbrekk så gir jeg meg selv det. Ofte er det når jeg tar en pause, at de beste ideene kommer. Så alt er i en flyt. 

Der igjen må jeg også komme inn på det med å bli kjent med sine egne verdier og hva som er viktig for en selv. For om man hele tiden har med det i betraktningen når man jobber med og mot noe, føles det ikke ut som en jobb, det er en lidenskap. Mange ganger må jeg klype meg i armen, for jeg får betalt for å gjøre noe jeg elsker!

Veien hit har forandret seg med tiden, det har "målet" mitt også på en måte. Før hadde jeg et konkret mål om å få til X eller Y. Nå er min ledestjerne alltid det å være tro mot meg selv og målet mitt er frihet og lykke. Ja, det høres kanskje klisjeaktig ut, men det er sant. Jeg lytter til mitt indre kompass, og den dagen jeg kjenner at det er feil for meg, så skifter jeg kurs. Det betyr ikke at jeg har mislyktes, men heller at jeg igjen er på riktig kurs.

Et verktøy som jeg kan anbefale på det sterkeste for å virkelig finne ditt genuine mål, er kurset til Sigurd som heter "Motstand Møtt". Det er ikke bare et kurs om målsetting, men også om hvordan man kan bli bedre kjent med seg selv og hva som er viktig for deg. Du får fantastiske verktøy og innsikt i hvordan du kan skape det livet DU ønsker. Som jeg sa innledningsvis, vi er mennesker ikke maskiner og vi er alle forskjellige, derfor får du ikke en fasit i kurset... Du får verktøy slik at du kan skape din egen vei. Vil du lese mer om kurset, kan du gå inn på "Motstand Møtt".

Så gjenstår det bare for meg å si, at det er så verdt å gå for målene sine, bare gjør det på riktig måte. Det skal ikke være en plikt, men en glede!"

-Gründeren-